Open Call: Demokrati — Oslo Negativ

Preus Museum Open Call: Demokrati

Preus museum presenterer Preus Museum Open Call 2023 med 16 utvalgte kunstnere og fotografer fra hele verden. Kunstnerne har gjennom sine prosjekter svart på spørsmålet: Hvordan kan demokrati, natur og AI fortelle oss noe om evolusjon, mangfold og manipulasjon?

Du vil møte sterke, morsomme, rørende og tankevekkende prosjekter som har hvert sitt unike blikk på problemstillingen. Preus museum er det nasjonale museet for fotografi og har som mål å skape engasjement for fotohistorie og bilders rolle i et demokrati- og ytringsfrihetsperspektiv.

Open Call-utstillingene står under hele fotofestivalen, og de kan oppleves hver helg mellom 14. og 29. oktober. Gå ikke glipp av en spennende, ekslusiv Artist Talk med Mario de la Ossa under AI-lørdagen 14. oktober!

HANS JØRGEN RO

Hans Jørgen Ro (f. 1989) er en fotograf fra Oslo som jobber med opplevelsen å være menneske. I et av prosjektene hans, Saturn Return, ser han tilbake på utbrentheten han hadde noen år inn i arbeidskarrieren. Da han møtte depresjon og angst, viste fotografering seg å være mer enn en hobby.
hansjorgenro.com / @hansjorgenro
Etterdønninger (2022)
«Natt til 25. juni 2022 var jeg utenfor London Pub. Jeg kom meg unna skuddene uskadet, men brukte lang tid på å komme meg tilbake til en hverdag som ikke var preget av denne ekstreme opplevelsen.
Skuddene var et angrep på en minoritet, men også et angre på demokratiet, der alle skal ha en stemme og ingen skal ties. I ukene og månedene etter skuddene dokumenterte jeg mine opplevelser. Jeg ville vise hvordan samboeren min tok vare på meg, min søken om å ha et skeivt samhold rundt meg og hvordan det var å oppleve at tryggheten var tatt bort.» – Hans Jørgen Ro

JADWIGA JANOWSKA

Jadwiga Janowska (f. 1994) har en mastergrad fra Institute for Creative Photography (Institut tvůrčí fotografie) i Opava, Tsjekkia.
jadwigajanowska.pl / @jadwigajanowska
False Flag (2021)
Radiostasjonen i Gliwice, Polen er et ekstremt viktig sted for både topografien og byens historie – det var her Gliwice-provokasjonen fant sted 31. august 1939, en falsk flagg-operasjon som ga Tyskland et påskudd til å erklære krig mot Polen.
På 1950-tallet ble Gliwice-tårnet brukt til å blokkere utenlandske radiostasjoner, hovedsakelig Radio Free Europe. Masten til Gliwice-radiostasjonen er laget av lerketre og ble bygget i 1935. Sammenkoblet med mer enn seksten tusen messingskruer, er det den høyeste trekonstruksjonen i Europa og verdens høyeste kringkastingsstasjonen i tre.
Det grafiske symbolet som viser radiostasjonen i Gliwice, er et visuelt merke som er knyttet til byen og mye brukt for å promotere den. Selve tårnet blir noen ganger referert til som Gliwices Eiffeltårn.

PAULO SIMÃO

Paulo Simão (f. 1973) jobber som grafisk designer og fotograf; Phd i reklame ved IADE; Fullførte i 2017 Advanced Level of Photography (2013-2017) fra Ar.Co skole i Lisboa, Portugal.
paulosimao.pt
Erased (2021)
Serien Erased kan få en til å tenke på Robert Rauschenbergs Erased De Kooning Drawing, tenker nytt om arkivet og etterlater oss med et mylder av spørsmål og refleksjoner ved å manipulere et sett med bilder fra US Library of Congress. Ved å isolere sokkelen skaper Simão på denne måten et monument som har blitt fratatt kraften til å berøre oss.
Hva gjør vi med monumenter som allerede eksisterer i det offentlige rom, som feirer historiske hendelser som er anakronistiske og kolliderer med samtidens humanistiske samfunnsvisjon? Hvordan håndterer demokratier sin koloniale eller imperiale fortid og historie? Hvilken rolle har skoler, lærere, kulturaktører og media i dagens samfunn? Serien inviterer oss til å reflektere over vanskeligheten som politiske aktører møter med å komme nærmere innbyggerne, i en verden som blir stadig mer polarisert, og der feilinformasjon gir den perfekte grobunnen for populisme.

MARIO DE LA OSSA

Mario de la Ossa (f. 1994) er en norsk/kostarikansk fotograf og kunstner som for tiden tar en BFA ved kunstakademiet i Bergen, Norge. Innvevd i forskjellige visuelle fortellinger undersøker arbeidet hans familieforhold, fotografiets ambivalente forhold til virkeligheten og hvordan vi som mennesker undertrykker våre biologiske drifter og drift.
mariodelaossa.com / @de.la.ossa
I know what you're thinking (2022)
«I know what you’re thinking» inviterer seks personer til å reflektere over maktstrukturer og presentere en monolog over hva de betyr for dem. Prosjektet består også av en AI-generert video med tekstlinjer om opptøyer og ødeleggelse – mot makten til interkontinentale teknologiselskaper. Sammenstillingen av tempoet og det visuelle språket disse videoene har, ser på hvordan vi forbruker informasjon, og hva vi er i stand til å ta inn: hvordan vi bruker vårt kjempende fokus.
«Selv om prosjektene mine undersøker spesifikke emner, er min generelle praksis en utforskning av maktstrukturer uten å ha behov for å ta en beslutning. De seks monologene varierer i innhold, lengde og presentasjon, men de er alle basert på spørsmålet rundt makt og hvordan det påvirker deg, livet ditt og samfunnet vi lever i.» – Mario de la Ossa

TOUFIC BEYHUM

Toufic Beyhum (f. 1974) ble født i urolige Beirut, og tvunget til å flykte til London som barn på grunn av krigen. Han begynte å fotografere som 15-åring, har foredlet ferdighetene sine ved Heatherley School of Fine Art og Somerset College of Arts and Technology og har fotografert siden.
tbeyhumphotos.com / @touficbeyhum
Amoji Maks (2018)
Men, hvordan har jeg det egentlig?
Toufic Beyhums serie Amoji viser møtet mellom tradisjonell og moderne kultur. Serien er inspirert av hvordan det afrikanske kontinentet er stadig mer påkoblet, og det uunngåelige sammenstøtet mellom moderne og tradisjonelle kulturer. Beyhum ga unge, namibiske kunstnere i oppdrag å gjenskape kjente emojier i stilen til afrikanske masker ved å bruke både resirkulerte og tradisjonelle namibiske materialer.
Bildene blir kraftfulle metaforer for Afrikas unike forhold til resten av verden. Ved å kombinere tradisjonelle namibiske materialer med emojis, har Beyhum forvandlet det universelle bildet av en emoji til et som umiddelbart er gjenkjennelig som et afrikansk motiv, og samtidig vise fram et Afrika i den globale fortellingen der moderne og tradisjonelle kulturer kolliderer.

MUSTAFA BILGE SATKIN

Mustafa Bilge Satkın (f. 1978) er fotograf med doktorgrad fra Mimar Sinan Fine Arts University. Han er medlem av Diversify Photo. Han jobber for FNs utviklingsprogram (Tyrkia) som frivillig fotograf. Arbeidene hans fokuserer stort sett på sosial urettferdighet, klimaendringer og migrasjon.
mbilgesatkin.com / @m.bilgesatkin
Drowned History, Tigris Valley, Turkey, (2022)
Dette prosjektet forteller historien om mennesker som er tvunget til å forlate sine forfedres by Hasankeyf i Tyrkia. I tråd med statens vannpolitikk ble Ilisu-demningen bygget, selv om historisk og kulturell arv uunngåelig ville gå tapt, dens dyrebare elvehabitat ville bli oversvømmet og folk måtte tvangsflyttes.
Da demningen ble bygget, måtte befolkningen i regionen legge sine hjem, land, minner og kulturhistorie helt bak seg. Den mest sorgtunge delen av denne prosessen er at de også må åpne gravene til sine døde kjære, og bære levningene deres med seg til det nye angitte bostedet.
“Mange etniske grupper som er berørt av demningen blir tvunget til å forlate den tradisjonelle livsstilen sin og tilpasse seg moderne boformer. Dette resulterer i tap av mange verdifulle elementer som burde bevares, alt fra lokale språk til kulturelle ritualer. Gjennom dette prosjektet har jeg som mål å øke bevisstheten om de skadelige virkningene av store utviklingsprosjekter på både mennesker og miljø.” – Mustafa Bilge Satkin

VALERII KONKOV

Valerii Konkov (f. 1996) er billedkunstner og fotograf fra Russland. I 2020 fikk han en mastergrad i russisk historie. Han skriver nå en doktorgrad i visuell antropologi. Han studerte fotografi ved "School of Modern Photography Docdocdoc". I sine kunstprosjekter bruker han forskerens tilnærming.
valeriikonkov.com / @valerius_cincinatus
Medium (2023)
I memoarene fra Maxim Gorkys besøk i den første sovjetiske leiren for politiske fanger på Solovetsky-øyene, dukket det opp en spennende detalj. Under forfatterens omvisning i leirens bibliotek la han merke til fanger som leste aviser opp ned. Denne handlingen uttrykte deres stille protest mot løgnene om livet i leiren og, enda viktigere, hele det politiske systemet.
I det moderne Russland er TV fortsatt det primære mediet for propaganda, styrket av betydelig økonomisk støtte fra regjeringen. Til tross for internett-æraen, fortsetter TV-kringkasting å regjere som den primære og mest fremtredende informasjonskilden. Arbeidet til Konkov innebærer å fange virkelige interiører eller rekonstruere rom han har møtt. Nøkkelen til disse scenene er skildringen av TV-skjermen. Han har snudd skjermene opp-ned for å understreke det absurde og upålitelige i informasjonen som formidles gjennom TV.

Preus Museum Open Call: Demokrati

Galleri Balder

Vasli Souza